kanskj e eg skal byrje med meta-studiene og så sjå meir på effektstudiane etterpå. For å få litt oversikt? hmm. God idé Jan Egil. Metakommunikasjon er SÅ viktig!

Søk til samfpsyk oppgåva

(meditation or mindfulness) and
health
depression
gad
anxiety
adhd
pain
cancer
substance abuse
relapse
prevention


Eg har gjort første søket og skreve ut ca 20 artiklar på det.

Dagens notat

Meditasjon i eit samfunnspsykologisk perspektiv: Kan meditasjon forebygge psykiske lidingar og fremje mental helse?

Førebyggjing av psykiske lidingar:

-MBCT

-Roemer/orsillo: mindfulness som supplement i GAD + Wells: metakognitive strategiar i behandling av GAD

-transc med adhd

Å fremje mental helse

Transcendental meditasjon (perception research hjelle)

Acem

Meir melatonin hjå mediterande

Erik Solberg: doktorgrad m sju studier om effekten av ACEM-meditasjon:

· Avspenning

o lavare puls enn avslapping,

o lavare pulsvariasjon(stabil balanse i det autonome nervesystemet)

· Auka prestasjonsevne

o Mediterande profesjonelle skyttarar skaut betre etter å ha lært meditasjon

· Betre evne til å takle stress

o lavare utslag i immunrespons ved maksimal belastning = demmpar uheldige effektar av hardt stress på immunsystemet

o mindre mjølkesyrerespons etter løping (betre arbeidsøkonomi)

Å fremje generelle helsemål

Søk: meditation health

Ny artikkel på gang, semesteroppgåve i samfunnspsykologi: Temaet eg har valgt:

Meditasjon som førebygging av mental helse

Eg vil sannsynlegvis dele opp etter:
-psykiske lidinga
-psykisk helse
-generell helse

og leite etter empiriske funn som indikerar at meditasjon kan vere eit hensiktsmesig samfunnspsykologisk verkty i førebyggjing og fremje av god helse.

har redigert og skreve om bittelitt idag, og lagra på skulen

Då blir det forelesning om Mindfulness på Psykoaktiv i aud I sannsynlegvis mandag 27.02.06. Forhåpentlegvis har eg fått tak i APA-videoen om MBCT innan den tid, for det er for kjedeleg å prate i to timar.

linkar

Mindfulness-based Cognitive Therapy for Depresion
Centre For Mindfulness Research And Practice
Center for Mindfulness in Medicine, Health Care, and Society (CFM) (Kabat-Zinn)

Då er første versjonen av artikkelen ferdigstilt, frøet til ein knallbra forskingsrapport som forhåpentlegvis skal blomster på nyåret ein gong. Er du interessert i å lese den, ta kontakt på jardarALFAKRØLLknattDOTTcom

Då er første versjonen av artikkelen ferdigstilt, frøet til ein knallbra forskingsrapport som forhåpentlegvis skal blomster på nyåret ein gong. Er du interessert i å lese den, ta kontakt på jardarALFAKRØLLknattDOTTcom

Oversikt over forsking frå Kabat-Zinn sin klinikk:

http://www.umassmed.edu/cfm/bibliography/index2.cfm

Innleveringsoppgåve 4

Vurdering av loggskriving som fagleg praksis.

Kva har eg fått ut av dette? / Kva verdi har ein slik arbeidspraksis?

Først og fremst har loggen fungert som eit arkiv for mine private notat og tankar. Eg får veldig mange forskjellige tankar og idear innan mange felt i løpet av ein dag. Om eg ikkje fastnar dei til noko varig så har dei ein tendens til å forsvinne. Bloggen har så å seie vore biletealbum der tankane mine er utstilt slik dei har vore på ulike dagar. Det har vore særskildt nyttig å lese ein artikkel og så skrive det eg hugsar på bloggen rett etterpå. Så slepp eg å lese heile artikkelen på nytt når eg skal bruke den som kjelde i sjølve den faglege teksten min. Eg har dessutan enkelt kunne referere til ei nettside overfor folk som er interessert, og så kan dei som vi lsetje seg inn i arbeidet mitt og komme med kommentarar.

Kva kunne eg gjort annleis?

Meir kontinuitet hadde vore betre. Om eg hadde hatt meir tid til artikkelen, så kunne eg lagt inn minst ein post kvar dag. Då ville eg heldt meg meir ”inne i” arbeidet til ei kvar tid. No vart det litt inn og ut og skippertak.

Paradigme og fagkultur

Hva vil du trekke fram som kjennetegn på en ”fagkultur”, og hva mener Kuhn med ”paradigme”? På hvilke måter har disse to begrepene noe til felles?

Fagkultur
Fagkultur er det vitskaplege fellesskapet som ein vitskapsmann/kvinne er ein del av. Dette fellesskapet er kjenneteikna av felles oppfatningar som legg føringar for korleis det vitskaplege arbeidet skal foregå. To svært sentrale felles oppfatningar som ein fagkultur deler er faget sin ontologi og epistemologi. Det vil seie KVA ein skal studere (studieobjekta) og KORLEIS ein tilegnar seg ny kunnskap. I klinisk psykologi er dei fleste fagfolk einige om at studieobjekta er menneskelege tankar, kjensler og atferd, og gullstandarden når det gjeld tilegning av kunnskap er randomiserte kontrollerte studier.
Fagkulturen vil dessutan ha ei fellesoppfatning av kva problemstillingar som er relevante å undersøkje, kva hypoteser det er fornuftig å teste. ”Korleis kan ein endre kjøpeatferden til unge menn” kan vere ei relevant problemstilling i marknadsføringspsykologi eller sosialpsykologi, men den vil vere relativt uinteressant for kliniske psykologar. ”Deprimerte middeladrende kvinner responderer betre på kognitiv atferdsterapi enn på psykoanalytisk terapi” vil vere ei svært interessant hypotese i klinisk psykologi, men ikkje i t.d. sportspsykologi. Ein kan kanskje seie at ein fagkultur byggjast rundt felles interesse.

Paradigme
Kuhn snakkar om ”allment anerkjente vitenskaplige prestasjoner” som sentrale når han definerer sitt paradigmeomgrep. Desse prestasjonane fungerar i ein periode som modellar for problem og løysingar innanfor eit forskingsfellesskap. For meg ser dette forskingsfellesskapet ut til å likne ganske mykje på omgrepet ”fagkultur”. Så her er ein mogleg link mellom fagkultur og paradigme. Ein måte å tolke Kuhn på er at Paradigmet definerast av dei vitskaplege prestasjonane, som etter kvart innarbeidast i ein fagkultur og blir til allmenne oppfatningar som forskingsfellesskapet har til felles. Altså at paradigmet utløysast av vitskaplege prestasjonar, at i etableringsfasen av eit nytt paradigme er desse veldig sentrale modellar for korleis forskinga skal foregå, men etter kvart som paradigme stabiliserer seg vil dei vitskaplege prestasjonane komme meir i bakgrunnen, fordi dei felles oppfatningane som har blitt avleda av desse no er blitt innarbeida i forskingsfellesskapet eller fagkulturen.

da har eg skreve om K-Z

smerte og meditasjon

ser ut til at den kan vere den første så kjem, så det blir ein viss kronologisk rekkefølgje av det.

Då er det vel strengt talt berre diskusjon eg manglar- Og finpuss. EVt omskriving

Vegen vidare

No har eg ei relativ okei innleiing som nesten er ferdig. Vidare har eg Ei utgreiing av MBCT som er god. GAD-behandlingsutgreiinga er ikkje så god. Den er vanskeleg å forstå, og eg trur det er litt fordi eg sjølv synest dei er vanskelege å forstå. Men avsnittet fungerer forsåvidt..

Kva meir skal eg ha med?

Hayes med sin ACT? Linehan med sin dialektiske terapi? Kva med Kabat-Zinn som er sjølve gudfaren her? Har eg godt nok stoff på hans teoretiske fundament?

Eg har fått hjelp av smarte folk på blink-gruppa meditasjon.

Følgjande link er veldig fin: http://www.vipassana.com/meditation/mindfulness_in_plain_english.php

Og så har Flanoer1 svart meg med dette fine innspelet:

Lurer på om det var Chögyam Trungpa som først benytta seg av uttrykket ”mindfulness” for å beskrive ”typisk buddhistisk meditasjon”*. Vanlige oversettelser har tidligere, og også senere, vært ting som ”calm abiding” (shamatha) ”calm abiding and penetrative insight” (shamatha & vipashyana under ett.) ”penetrative insight” er vipashyana her), ”dwelling in peace” (igjen, i hvert fall hovedsakelig, shamatha) osv. ”Mindfulness” er veldig ”down to earth” i denne sammenhengen, noe som vel må sies å være en styrke ved denne oversettelsen av ordet.
Jeg kan lite sanskrit, men de tibetanske ekvivalentene er basert på de opprinnelige sanskritordene og søker å formidle betydningen av disse så presist som mulig i tibetansk språkdrakt. Ordet for vipashyana (vipashyana er sanskrit, vipassana er pali.) er lhakthong [Lhag.mThong]: ”Lhak means superior, greater or further. Thong means seen, seeing. It could also mean ”experiencing” or – witnessing”. So the definition of lhakthong is seeing clearly, or “seeing further”, which is traditionally translated as “insight”. … There is a difference between the terms “imindfulness” and “awareness”. Shamtha is the practice of mindfulness, vipashyana is the practice of awareness.” (Trungpa)


”Men mindfulness har ikkje avslapping som spesifikt mål.” Fint at du er klar over dette (her er det ofte mange misforståelser). Du ser ut til å ha en god forståelse for hva ”essensen” i slik meditasjon er, og kildematerialet virker interessant og godt.


Du skriver:

Vidare deler han inn i to hovudtypar:
1. Konsentrasjonsmeditasjon
2. Mindfulness meditasjon (denne blir også omtala som "awareness" meditation, men i ein fotnote presiserer han at praktisering av mindfulness ideelt set fører til større "awareness")
Dette har du hentet fra Kabat-Zinn. #1 her vil være shamatha, og #2 blir vipashyana. Disse praktiseres parvis, eller som en _integrert helhet_, hvor shamatha er det som _muliggjør_ vipashyana. Som KZ også ser ut til å fremstille det, er konsentrasjonen kun for en ”stepping stone” å regne, og i konteksten av vipashyanameditasjon ikke noe mål i seg selv. Man går også tilbake til #1 igjen ved behov under samme ”sitting”.

Akkurat no har eg problem med å tru på positiv energi og aksept.

Denne helga har eg jobba steingodt, mange EFFEKTIVE, intense og veldig gode arbeidstimar med beinard skriving. Eg var ganske godt nøgd med produktet også. MEN kva skjedde? Jo, ein liten glipp gjorde at eg vart sitjande å jobbe mot eit dokument i ein temporær katalog. Når eg i ein heilt annan setting fekk spm om sletting av ubrukelege temporære filer sa eg sjølvsagt ja, og WÆMBÆNG så var det gjort.

Einaste meininga eg ser med den hendinga er at Ivar og Alicia gav meg ein lang klem.

Skriv ut og print:
http://www.dhamma.org/art.htm

oj! Der var den på norsk og gitt!
http://www.no.dhamma.org/files/livskunst_print.html

San Fransisco området; det er DER ein skulle budd!

Ny problemstilling?

Mindfulness i kognitiv atferdsterapi: Kvifor er det terapeutisk å vere mindfull?

kanskje?

Oppgåva ser iallefall ut til berre å dreie seg om teoretiske forklaringar som tek mindfulness INN i det eksisterande rammeverket for kognitiv atferdsterapi

amen

Oppdaga akkurat Google Scholar

den funkar faktisk jækla bra. tar i allefall alt av psycinfo og pubmed ser det ut til.

Antall treff med Mindfulness i tittel: Publiseringsmengde dei siste tjue åra

Pubmed
- 1980: 0
1. jan 1980 - 1.jan 1990: 7 (berre to i samme tidsskrift, MANGE fagkulturar repr.)
2. jan 1990 - 1.jan 2000: 13 (framleis eit virvar av ulike tidsskrift)
2. jan 2000 - 12. okt 2005: 67 (7 ifrå Psychos Med, og ellers 3-4 andre tidsskrift med 3-4 kvar)

Psycinfo
"(mindfulness in ti) and (DT:PSYI = PEER-REVIEWED-JOURNAL) and (PY:PSYI= 19##-19##)"
1806 - 1979: 1
1980 - 1990: 16 (veldig mange forskjellige kjelder)
1991 - 2000: 25 (veldig mange forskjellige kjelder)
2000 - 2005: 114

Av dei 114 mel 2000 og 2005, er fordelinga på tidsskrift slik:
15 Clinical-Psychology-Science-and-Practice
9 Psychosomatic-Medicine
6 Constructivism-in-the-Human-Sciences
4 Cognitive-and-Behavioral-Practice
6 Families,-Systems-and-Health
5 Journal-of-Social-Issues (temanummer vol.1 2000. m /Langer&Sternberg m.a..
SDer ut til å representere eit alternativ konstrukt med namn mindfulness)

Berre nokre småopplysningar først: Eit søk på "mindfulness meditation" på pubmed gjev heile 112 svar. Og 14 på review. Og eg noterer at funna er frå heile spekteret av journalar, frå fagfelt som nevrobiologi til aletrnativ medisin. Kabat-Zinn dessutan to artiklar i "General Hospital Psychiatry". Når det gjeld teordanninga har eg likevel kjensla av at Clinical Psychology: Science and Practice er den mest relevante. Dei andre artiklande ser ut til å vere kliniske studier for å måle effekten av mindfulness. Men så til artikkelen:

Jon Kabat-Zinn(1982): An outpatient program in behavioral medicine for chronic pain patients based on the practice of mindfulness meditation: Theoretical considerations and preliminary results

Denne artikkelen ser ut til å vere ein av dei første artiklane på mindfulness som behandlingsmetode, og det er veldig mange som brukar han som referanse. Det som er mest interessant for meg er den gode gjennomgangen han har av mindfulness meditation (han har ein eigen seksjon som veldig konsentrert men tydeleg og oversiktleg tar for seg opphav/historie, samt hovudtrekka i metoden. Veldig mykje bra her til ei generell forklaring av mindfulness i innleiinga i min artikkel. Han byrjar med meditasjon generelt og definerer dette som: "the intentional selfregulation of attention from moment to moment [modified from Goleman and Schwartz, (5)]." Vidare seier han at "It is neither contemplation nor rumination, as in thinking about a conceptual theme." Dette med konseptuell tenking kjenner eg igjen hjå TEasdale, som brukar det som eit av kjenneteikna på den "drøvtyggjande" grublinga som kjenneteiknar depresjon/tankemodus som kan føre til relapse. Vidare deler han inn i to hovudtypar:

1. Konsentrasjonsmeditasjon
2. Mindfulness meditasjon (denne blir også omtala som "awareness" meditation, men i ein fotnote presiserer han at praktisering av mindfulness ideelt set fører til større "awareness")
   

Eg reknar med at dette er samme inndeling som Turid namgjer som fortengjande/ikkje-fortrengjande meditasjonsteknikkar.

K-Z seier vidare at Mindfulness meditasjon forutsetter konsentrasjon for å opprethalde stødig merksemd (steady attention). Dette overraska meg litt når eg las det, for det høyrest jo ut som om det er konsentrasjonsmeditasjon det då er snakk om. Men så klargjer han: Det er ikkje snakk om konsentrasjon på eit objekt, men "detached" observasjon, frå eit augneblunk til det neste, av det konstant endrande objektfeltet. Dette oppnår ein ved først å fokusere på eit primært objekt (som regel pusten) til merksemda er relativt stabil; deretter tillet ein medvitets objektfelt å utvide seg gradvis til å inkludere, i ytterste innstans, alle fysiske og mentale hendingar - kroppslege sensasjonar, tankar, minner, kjensler, persepsjonar, intuisjonar, fantasiar - akkurat slik dei hender i tida. Altså ein konsentrasjon om akkurat no, som ikkje klistrar seg fast til opplevingane, men lar dei flyte fritt som dei vil. (Eg meinar å ha lest i BAer sin review-artikkel at Linehan brukar ein "conveyorbelt" (er ikkje det samleband?)-metafor som visualisering av dette. Altså at den mediterande skal sjå for seg at dei mentale hendingane kjem på eit samleband bortover og forsvinn gradvis ut av syne utan at vi kan kontrollere det. Ein annan metafor eg har lest er ein marsjerande armé, der tankane står skreve på lappar på ryggen til den soldaten som går forbi. Dei kjem og går utanfor vår kontroll.

"Detached" er måten ein skal praktisere merksemda på, og i ein fotnote karakteriserer K-Z dette omgrepet med intensjonelt å unngå dømming og tolking, eller evt å vere klar over (be aware) dømming, tolking og kategorisering når dette førekjem. Dette, understrekar han, er ikkje mangel på empati eller patologisk tilbaketrekning. At han har med siste kommentar er litt interessant, for det er første gong eg ser at ein forfattar har kjent behovet for å understreke dette. Eg kan tenke meg at dette er fordi dette var ein av dei første artiklane på mindfulness, og at etterkvart som aksepten har vekse, så har denne føresetnaden sklidd inn og blitt ein del av fellesoppfatninga i fagkulturen.